Min opplevelse i India!

Mandag var vi på skolen og tirsdag hadde vi møte med neste praksisplass, Swasti. Det var ikke helt som forventet, da det var en “online” jobb og promotering. Selve prosjektene i seg selv er veldig spennene, da Swasti jobber med “public health” og mest for sexarbeidere, homofile og transseksuelle. Også HIV/aids virket utrolig spennende, men siden vi ikke kan språket ville vi ikke klart å innhente data eller snakke med de om problemer de møter.

Vi fikk god informasjon på kontoret vi var og derfra tok vi tuk-tuk rett til skolen for å snakke med veilederen vår. Hun var enig i at det ikke hadde noe med praksis å gjøre og vi ble anbefalt en ny organisasjon. Har også vært å møtt de, hørt om arbeidet deres og sett et hostel for jenter som de startet, men som nå er sponset av et annet land.
Denne organisasjonen arbeider med å fremme samfunnet ved å ta ut ungene fra familiene i slummen, for å gi de et ordentlig hjem og utdanning. På denne måten håper de at om 20 år frem i tid vil den nye generasjonen ha mer kunnskap om hva som skal til for å komme opp og frem. Tanken er veldig bra, men det å flytte unger langt unna familien som ikke har råd til besøk, vet jeg ikke om jeg er helt enig i. Men som de sa, noe må de gjøre for at endring skal til!

Vi ble egentlig spurt om å bo i ett hus hver, med åtte unger i hvert hus. Ungene er på skole på dagtid og vi skal være med dem på kvelden. Det blir som å arbeide i en bolig, lære de generelle ting og ha kjekke aktiviteter sammen. Og de anbefalte oss å prøve det ut for å vise respekt for de som ikke har hatt det like enkelt og for at de skal føle en trygghet rundt nye mennesker, at det finnes folk som bryr seg om hvert enkelt individ.
Jeg må ærlig si at jeg er veldig skeptisk til å overnatte og vi vet ikke hvilken standard husene er i. Derfor skal vi på besøk der på lørdag for å se hvordan det virker.
Ulempen ved å ikke bo der er at det er vel rundt èn time unna og på kveldsstid er det ikke særlig trygt med taxi/tuk-tuk.
Så jeg får se. Om ikke jeg bor der, så er det nok utfordringer allikevel, spør du meg!

I går var vi på karaoke og hæla var i taket! En morsom og flau kveld.. I morgen kveld skal vi på Jazz konsert av alle ting. Har også booket en helgetur til Kerala. Enda mer sightseeing, men det sies at det skal være veldig fin natur der, så det skal bli gøy! Gleder meg skikkelig til turen til Goa også – da får jeg endelig brukt bikinen, ligge på stranden og slappe av! Først må vi booke turen da…. Haha

Kvelden i dag har jeg brukt til å vaske klær for hånd, igjen… Og skypet med Kristina E, Deivi og Stephen <3 Og snart Julia! <3
Blir så godt å komme hjem til mine kjekke venner og gode familie. Det kan jeg ikke få sagt nok!
I dag snakket hun ene på praksisplassen veldig mye om “why do you want to help other people?” og fortalte historier om blant annet en mor hun hadde fått vekk selvmordstanker fra. Ganske rørende og sterkt å høre på, og jeg er veldig glad for at min mor har vært en trygg og god støtte!!! Det er noe jeg ikke alltid tenker på, men som du tenker når du får litt avstand.. Ingen kan velge familie og jeg føler meg heldig.

En mamma er en som elsker deg uansett hvilke feil du begår, hvordan du ser ut, henter deg når du har drukket litt for mye, gir deg en klem når du trenger det, snakker fornuft til deg (selv om det ikke alltid er så kult der og da) og som er stolt over den du er.
JEG SAVNER DEG, mamma! Og jeg er så takknemlig for alt du har gjort for meg gjennom hele livet mitt. Spesielt gjennom sprangkarrieren min har vi skapt mange minner sammen. Foran lastebilrattet med destinasjoner i hele Norge, til Danmark og Italia er jammen ikke verst! Som sjåfør, hestepasser, kokk og støtte – tusen takk! Jeg håper jeg kan gi det samme til mine barn den dagen jeg blir mor, som ikke er før om mange år.. Slapp av..
Kunne sagt mye om deg, men resten vet du selv og det gjør jeg også!
Nå gråter du sikker og du vet at jeg ville grått om jeg var der sammen med deg.. haha.
Stor klem! Snakkes snart på skype igjen..

Et bilde fra bursdagen min i fjor på jentetur i Oslo <3