Min opplevelse i India!

Siste hospiteringen for utenlandsoppholdet endte på en koselig plass for eldre! I første etasje var det et dagtilbud, der de eldre fikk frokost og lagde poser av aviser som skulle brukes for å oppbevare mat, før lunsj og senere te/kaffe før dagen var ferdig klokken fire/fem. Her var det noen få som faktisk snakket engelsk og det var veldig koselig! Alle likte å bli tatt bilde av, så selv uten verbal kommunikasjon var det hyggelig og behagelig!

Så var vi en kjapp tur i andre etasje som er for demente, men her var det bare 6 pasienter i dag og de ansatte kunne ikke engelsk. Alle satt rundt en TV og noen fikk hjelp til å drikke te. Ellers hadde de “aktiviteter” fra tolv til ett på dagen, som bestod av babyleker. Èn av pasientene her snakket litt engelsk og han sa at vi måtte gjerne komme igjen. Stakkars, også bor de hjemme?! Det var det første jeg tenkte på da jeg så tilstanden til noen av pasientene. Det må være en stor belastning for familien som mest sannsynlig har jobb, barn og andre ting å tenke på, selv om alle så klart vil hjelpe sine nærmeste, forstå meg rett.

Tok ingen bilder av pasientene i andre etasje, men mange koselige fra første etasje :)