Om noen timer starter reisen hjem!
Tusen takk til alle som har lest bloggen min og sendt meg masse fine meldinger! :)
Nå er tre måneder over og om noen få timer er jeg på vei hjem! Det føles rart, ufattelig trist og veldig deilig!
I går var en tung dag, da jeg måtte si farvel til Farhan i slummen.. Og i dag har jeg vært ute å spist med min lokale venn for aller siste gang, som har tatt meg med på shopping, utesteder og masse jeg ellers ikke ville opplevd! Disse to menneskene kommer jeg til å huske for alltid og jeg kommer til å forbinde India med Farhan og Ravin :) Jeg kan ikke se for meg hvordan oppholdet ville blitt uten disse to og er veldig glad for alt de har lært meg og gitt meg! Gaver kan ikke måles i penger og opplevelser er ikke det samme alene!
Det har vært en fantastisk praksis, mest av alt i slummen! Å se så mange fattige familier ha så mye håp og kjærlighet for hverandre har gitt meg noe å tenke over! I slummen sier alle hei, smiler, hjelper deg om du mister noe og deler det lille de har, uansett hvem det er. Jeg blir så utrolig ydmyk, stolt og takknemlig når jeg tenker på disse familiene som har åpnet dørene inn til “hjemmet” deres for meg – en hvit student som er i slummen for å “se” (Det har vært flaut noen ganger). Ingen ord kan beskrive hvilke følelser jeg har etter å ha arbeidet èn måned i slummen. Ungene, foreldrene, besteforeldrene, søsknene, ansatte, frivillige, studenter – alle kan sammen gjøre en forskjell. Det er langt igjen å gå, og jeg må si at det er tragisk at vi lever i 2015 og allikevel lever folk under slike omstendigheter! Så stor forskjell på fattig og rik, så skitne gater, så mye boss, ingen fortau, ingen gatelys osv osv.
Jeg tar med meg enormt mange inntrykk og opplevelser hjem. Mest vondt, faktisk, men de gode minnene er skikkelig gode! Det har ikke vært enkelt å være vekke så lenge fra familie og venner, i et helt ukjent miljø. Og jeg må si jeg er ufattelig glad for Kristina E spesielt, som nok en gang har vist hvilken god venninne hun er, gjennom jevnlig skype og meldinger <3 Det er når du er borte at du får satt ting i perspektiv, og du får sett hvem som virkelig er dine beste venner! Jeg er veldig glad for at jeg har deg og har hatt deg i så mange år, Kristina!
Ingen vits i å late som at det bare har vært fantastisk, for mange dager har vært helt jævlige. Alt du ser, hører og alt du ikke kan gjøre noe med, selv om du skulle ønske du kunne hjelpe på hvilken som helst måte blant annet!
Jeg kommer heller ikke til å savne hverken indisk eller albansk store deler av dagene og gleder meg til å komme hjem til Norge og min kultur! Heller ikke maten vil bli savnet, dosetet som klyper meg i rumpa, dusjen som ikke spyler meg ren, senga som ikke er myk, vaskemaskinen som ikke fungerer, trafikken, støvet osv osv….
Jeg føler at jeg har gjort mitt beste og jeg har lagt igjen en bit av hjertet mitt i slummen. Jeg er veldig stolt over meg selv, som har vært så langt utfor komfortsonen min, prøvd å gjøre dagene til disse ungene fulle av minner, sponset Farhan og kjøpt inn ting til familien og virkelig brydd meg. Jeg har alltid visst at jeg har hatt en trygg og god oppvekst, at jeg har vært veldig heldig og at jeg har et ganske så bra liv! Og nå håper jeg at også denne opplevelsen er noe mamma og pappa kan være stolte over – at dette er en måte for meg å si “tusen takk” på, ved å være bevisst og ved å hjelpe andre som ikke har det like godt.
MAMMA OG PAPPA – DERE HAR GITT MEG ET FANTASTISK LIV! På så mange måter: ved kjærlighet, hestesport, rutiner, regler, pusterom, middagsservering til en 22-åring, en skulder å gråte på ++. Jeg er så glad i dere <3
I løp av denne perioden har jeg vært i New Delhi, Agra (Taj Mahal), Jaipur, Bandipur Safari, Mysore Palace, Bangalore Palace, Kerala (Munnar, Thekkady, Allepey) og Goa (sør). Jeg har fått opplevd mye, men jeg må si at de varme dagene på stranda i Goa var det jeg gledet meg til!
Også husker jeg veldig godt da vi ble stoppet av politet fordi jeg satt foran og ikke hadde belte på. Da var jeg ikke mye høy i hatten, når jeg var inne i et lite rom med to politimenn, helt til sjåføren kom og hjalp meg. De ville egentlig ha mye penger siden jeg er hvit, men sjåføren snakket meg utav det og fikk bare en liten bot på ca 50 kr.
På safari ble bussen vår jaget av en elefant i jungelen, det var også et høydepunkt! Men ganske ekkelt med tanke på at veien stoppet, hvis elefanten ikke hadde gitt seg…
DET HAR VÆRT LITT AV EN REISE! Og jeg ville aldri vært foruten!
Nå skal jeg ha en dusj, pakke resten, få samlet tankene også reiser vi om 2,5 timer! Ble ingen søvn i dag, med så mye å fordøye..
Takk til alle som har lest! Nå er jeg snart hjemme og spiser taco som mamma har kjøpt inn, klemmer den beste mannen i mitt liv – pappa og på lørdag skåler jeg med lillebror!!!! Også må jeg besøke storebror, tantunger, venner og KJØPE JULEGAVER.
FARVEL INDIA, SNAKKES MEST SANNSYNLIG ALDRI IGJEN :)
